søndag 28. september 2014

Uten mat og drikke duger helten ikke!

God mat og god drikke, og en god dusj og en god natts søvn fikk vi på Durrensteinhütte og godt var det!
Dagen etter skulle vi gå til Drei Zinnen (eller på italiensk Tre Cime de Lavaredo). Det var først opp en halvtime, så var det nedover i et par timer, en rast på en veikro med iskrem og kaffe før vi satte i gang å gå oppover igjen.
Ruta var på totalt 13 km og du kan se den ved å klikke her. Vi gikk med full oppakning slik at tiden
som er angitt her (4 timer og 10 minutter) stemmer ikke. Vi fikk også dårlig vær på vei oppover siste biten,
slik at sikten ble ganske dårlig etter hvert. Derfor ikke så mye bilder fra denne ruta. Men fin var den :)

                                     

Minnesmerker etter krigen var det mange steder.

Veien nedover mot Hölensteintal dalen startet fint, men ble plutselig ganske spennende!







                                     

                                     



Endelig nede i dalen ... iskrem og kaffe!!! Velfortjent :)

                                     



På vei oppover mot Drei Zinnen gikk vi langs denne elven som hadde så klart vann!



Etter noen timer oppover ... endelig framme på Drei Zinnen hytten! Det var kjærkomment!

                                       

Jamen, hvor er Drei Zinnen da????



Bak i tåka der!!!



Kanskje vi er heldig og få se fjellene i morgen???

hvem vet...


torsdag 25. september 2014

Vi vandrer med freidig mot!



Etter å ha sovet natten gjennom og en god frokost gikk turen videre til Durrensteinhütte noen timer unna.
Vi gikk først et stykke tilbake samme vei som vi kom fra Pragsee Wildsee, møtte på de fine kuene igjen, gikk litt nedover, litt bortover og så var det oppover igjen ...
for å si det sånn! Ca rute som vi gikk ser du ved å klikke her, ca 12 km.

                                 

Vi startet dagen i litt kjølig vær og morgentåke, men vakkert var det uansett.

                                 



Vi møtte noen nye kyr...

                                 

Stiene var godt merket og skiltet slik at man var hele tiden sikker på hvor man gikk.

                     

Naturen var storslagen uansett hvor man kikket hen og jeg måtte stoppe ofte bare for å se ...



                                 

Sauer på beite  her også, akkurat som hjemme :) (lurer på om de lager pinnekjøtt her... hm)
(hvis ikke, de aner ikke hva de går glipp av altså..)

                                 

                                 




Bortover bortover ...



og slakt oppover



før vi ante at noe storslagent begynte å åpenbare seg for oss







Tid for rast (og sjokolade)

                                     

                                     



                                     
Jammen var det ikke noen kyr her også...

                                     



                                 



Og så begynte det å bære lukt nedover igjen ... langt nedover, langt langt langt

                                   

                                 




Langt der nede og ca midt på bildet... der er Durrensteinhütte

men trodde du det var bare en halvtime igjen å gå herfra ??
å nei...

                                   

                                 

Langt der oppe - der kom vi fra

               

                               

                                 

Rett fra høyfjellet og ned til futtige 2040 moh og sivilasjonen igjen. Kyr og bondegårder, hotell og asfalt,
og en herlig hytte med varmt vann, dusj, vannklosett og nydelig mat. Durrensteinhütte var utrolig flott!





Jeg vet ikke helt hvor langt vi gikk denne dagen, men jeg vet at vi gikk i vårt eget tempo alle 10 og det ble litt grupperinger,
men fra vi startet ca 0945 så var vi framme på hytta kl 1715 ca. Vi stoppet jo bl.a og spiste lunch ute i det fri og diverse raster underveis også :)

Dagen etter hilste vi på denne spreke gjengen (de ønsket å bli tatt bilde av til seg selv, klart vi gjør det)
fra Belgia. De syklet rundt opp i fjellene. Dagen før kom de syklende ned fra dit vi skulle nå



Drei Zinnen (eller på italiensk Tre Cime de Lavaredo)


søndag 21. september 2014

Opp, opp, opp

Fra Pragsee Wildsee og opp til Seekoffelhütte som var vår første strekke så gikk vi fra ca 1400 moh og opp (litt ned også faktisk) til Seekoffelhütte lokalisert på 2327 moh. Jeg tror ruten vi gikk var på ca 6  km, ettersom jeg har googlet meg fram til det i ettertid. Det var ganske bratt, mye klyving, men ikke verre enn at vi klarte det fint. Nøyaktig rute har jeg funnet her: Klikk her!
Folk er utrolig hyggelige og hilser høflig når man møtes enten på tysk eller italiensk (begge språkene er sidestilte i Syd-Tyrol).
Vi tok altså tog og buss opp fra Meran og brukte noen timer på det, slik at når vi kom til Pragsee Wildsee så spiste vi lunch før vi startet.
Det var veldig godt!



Utsikten etter å ha gått en stund. Pragsee Wildsee var jo bare helt fantastisk med sin klare farge.
Veldig forståelig at dette var et populært mål for turfolk :)

                               
                               

                                   

                             

Disse folkene møtte vi langt langt langt oppi der... de var på vei ned og han bar den lille søte hunden sin.
Jeg ble så sjaaaaaaaaaarmert at jeg måtte ta bilde :) Det var helt ok. Søte lille flinke hunden, det var
nok ganske så strabasiøst vil jeg tro med høye steiner og kanter ... både opp og ned.

                             

men vi gikk stadig videre oppover...

                             

Jeg måtte stadig vekk snu meg og se på utsikten bak meg! Det var like spektakulært hver gang...

                             





Like viktig å kikke ned også...

             

Vi møtte stadig på noen andre glade vandrere også, av sorten som sier møøø

                               

                               

                               

Endelig - endelig så vi hytta ligge der nede!! Seekoffelhütte...

                             

Lite visste jeg ... hehe....

                               

                           



Til denne utsikten tok vi oss en velfortjent kald øl og akevitt!

                     

og inne passet denne karen på ...

                                 

Så litt om hytta, Seekoffelhütte. Det er en steinhytte bygget i 1907 med i dag sengeplass til 45 personer.
Vi hadde halvpensjon på hytta og det var 3 retters middag (nydelig mat!) og frokost.  Pris på dette var pr pers ca 47-48 euro.
Vi sov på 10 manns rom på loftet og presis kl 22 skulle det være stille.
Og det ble stille, og bekmørkt! Vi sov i soveposer, det var ganske enkel standard på denne hytten for å si det sånn.
Kun kaldt vann og for den toalettkresne så vil jeg bare si det som det er: Klosettet er av type porselen ja, men hull i gulvet.
Dusjen er inne på toalettet og du må - hvis du vil ha en iskaldt vann dusj, stå med flip flops hvis du har med
på skrevs over toalettet.
La meg si det sånn, jeg er glad vi var på denne hytta med en gang så var vi ferdig med det.
Positivt: Det var i hvert fall ikke kaldt på vårt 10-mannsrom (vi var jo i 10 i følge så det var bare oss kjentfolk på rommet).
Dagen etter var vi klare etter frokost og masse sterk kaffe til å gå videre. Nå skulle vi gå videre mot neste mål...

og neste innlegg: Durrensteinhütte

ps. For de som eventuelt lurer på om det er bare å komme på hytta, så tror jeg kanskje ikke det. Vi hadde bestilt på forhånd og var klar til å avbestille også på kort varsel, pga været.
Angående rommene så fikk jeg inntrykk av at det var første mann til mølla prinsippet som gjaldt :)



Related Posts Plugin for WordPress, Blogger...